En sorteringsbalanse følger materialet gjennom prosessen. Den viser hvorfor innveid mengde ikke automatisk blir like mye solgt materiale. Åpningsbeholdning, mottak, utleveringer og sluttbeholdning må forklare hverandre før en endret materialmargin kan tolkes.
Avgrens mengdene før du regner
Velg parti eller periode, enhet og telletidspunkt. Ta med materiale under sortering, ferdige fraksjoner og rest, men skill mellom eget og kundeeid materiale. En fysisk balanse kan omfatte begge; det betyr ikke at hele mengden er virksomhetens regnskapsmessige lager.
Hold interne flyttinger utenfor summen av eksterne bevegelser. Et parti som flyttes fra mottaksområdet til sortering og deretter til ferdigvareområdet, er fortsatt det samme materialet.
Fra 120 tonn tilgjengelig til forklart sluttstatus
I et illustrerende eksempel har anlegget 20 tonn under sortering ved månedens start og mottar 100 tonn til. Alle mengder gjelder samme avgrensning og er kontrollert av drift.
| Mengdebro | Tonn |
|---|---|
| Materiale under sortering ved start | 20 |
| Mottatt i perioden | 100 |
| Tilgjengelig materiale | 120 |
| Fraksjon A levert til kjøper | 50 |
| Fraksjon B levert til kjøper | 20 |
| Rest levert til videre behandling | 15 |
| Ferdig fraksjon A på lager ved slutt | 10 |
| Ferdig fraksjon B på lager ved slutt | 5 |
| Materiale fortsatt under sortering | 20 |
| Sum levert og beholdt | 120 |
Her er 85 tonn ferdige salgbare fraksjoner, men bare 70 tonn er levert. En rapport som sammenligner 100 tonn mottak med 70 tonn salg, vil overse både åpningsbeholdningen, ferdigvarelageret og resten. Balansen viser både utsendt mengde og det som ligger igjen.
Koble mengdebalansen til inntekter og kostnader
Anta følgende beløp, alle eksklusive merverdiavgift. Mottaksavtalen gir 400 kroner per mottatt tonn. De leverte fraksjonene avregnes med 1 000 kroner per tonn for A og 500 for B. I eksemplet finnes ingen kjøperfradrag.
| Økonomisk bro | Beregning | Kroner |
|---|---|---|
| Behandlingsinntekt | 100 × 400 | 40 000 |
| Materialinntekt A | 50 × 1 000 | 50 000 |
| Materialinntekt B | 20 × 500 | 10 000 |
| Sum inntekter | 100 000 | |
| Sorteringskostnader i perioden | −54 000 | |
| Transport | −9 000 | |
| Restbehandling | 15 × 800 | −12 000 |
| Forskjell før lagerendring | 25 000 |
De 15 tonnene ferdig materiale som står igjen, skal ikke behandles som et ekstra materialoppgjør. Samtidig er 25 000 kroner ikke et ferdig resultatmål uten vurdering av lagerendringen og andre kostnader.
Anta at regnskapsfører etter vurdering av eierskap, tilstand og verdigrunnlag har satt åpningslageret til 12 000 og sluttlageret til 18 000 kroner. Lagerøkningen blir 6 000. Den avstemte broen blir da 100 000 + 6 000 − 75 000 = 31 000 kroner før øvrige kostnader. Verken salgssatsene eller tonnfordelingen alene begrunner lagerverdiene.
Vis denne totalen før intern fordeling på fraksjoner. Ellers kan en tilsynelatende god materialmargin skjule transport og kostnaden for rest.
Når fem tonn mangler
Hvis kontrollert sluttbeholdning under sortering i stedet er 15 tonn, forklarer balansen bare 115 av 120 tonn. Registrer fem tonn som et åpent avvik med parti, tidspunkt og ansvarlig. Undersøk blant annet manglende veieseddel, dobbel bevegelse, forskjellig enhet og bevegelser rundt telletidspunktet.
Ikke fyll differansen med «svinn» for å få rapporten ferdig. Eventuelle prosessrelaterte forskjeller trenger dokumentert faglig forklaring. Bevar opprinnelig grunnlag og korreksjonen, og vis hvilke mengder og verdier som fortsatt er usikre.
Bruk beholdningskontrollen for lagerstatus og materialoppgjøret for salget. Mengdebalansen forklarer hvor materialet er; oppgjøret forklarer hva dere får betalt.